Det viktigste du kan gjøre, er å få oversikt over hva du har i vente, og hva du selv kan påvirke. Jo tidligere du starter planleggingen, desto bedre er utgangspunktet.

Hva får du i pensjon?

Mange blir overrasket over at pensjonsutbetalingen kan bli lavere enn de hadde sett for seg. Derfor kan det være lurt å få et tydelig bilde av hvor mye du faktisk kan forvente å få utbetalt, og hvor pengene kommer fra.

Tre steder gir deg god oversikt:

1. NAV har tjenesten «Din pensjon», der du kan beregne pensjonen din, teste ulike uttaksaldre og se hvordan videre arbeid kan påvirke utbetalingen.
2. Norsk Pensjon samler informasjon fra flere leverandører og gir deg en samlet oversikt over tjenestepensjon og individuelle pensjonsavtaler.
3. Har du offentlig tjenestepensjon, kan du bruke kalkulatorene hos KLP, SPK eller pensjonskassen du tilhører. De fleste har gode veiledere som viser hvordan pensjonen din er bygget opp av folketrygd og tjenestepensjon.

Sett av litt tid til å gå gjennom dette. For mange gir det både bedre oversikt og noen nyttige aha-opplevelser underveis.

Når bør du ta ut pensjon?

En viktig del av planleggingen handler om tidspunktet for uttak. Mange kan ta ut alderspensjon fra 62 år, men det krever at visse vilkår er oppfylt. Alle som har rett til alderspensjon, kan ta den ut fra 67 år. På NAV kan du se når du tidligst kan starte uttak.

Du kan kombinere arbeid og alderspensjon fra folketrygden. For mange betyr det større frihet i overgangen fra jobb til pensjon. Samtidig er det viktig å være klar over at tidlig uttak gir lavere månedlig utbetaling, fordi pensjonen fordeles over flere år. Venter du lenger, blir den månedlige pensjonen høyere.

For offentlig ansatte født i 1963 eller senere gjelder nye regler for AFP. Her er AFP en livsvarig ytelse,  Du må blant annet ha jobbet i en offentlig stilling de tre siste årene og være i slik stilling helt fram til dagen før uttak. Venter du med å ta ut AFP, øker den årlige utbetalingen.

Hva skjer med pensjonen hvert år?

Pensjonen reguleres hvert år for å følge utviklingen i samfunnet. I dag reguleres alderspensjon under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Fra 1. mai 2025 økte alderspensjonen under utbetaling fra folketrygden med 3,71 prosent. Samtidig ble grunnbeløpet i folketrygden, også kalt G, satt til 130 160 kroner.

Grunnbeløpet brukes i mange beregninger og påvirker derfor flere pensjons- og trygdeytelser. Dette er gjeldende grunnbeløp fram til neste regulering. 
Selv om pensjonen reguleres, vil utviklingen i kjøpekraft kunne bli annerledes enn den var mens du var i arbeid. Derfor er det lurt å følge med på både utbetalingene og de faste kostnadene dine.

Har du ekstra å tære på?

For mange er ikke pensjonen alene nok til å opprettholde samme levestandard som tidligere. Da kan det være nyttig å se på hva du har av annen sparing eller eiendeler.

Kanskje har du spart i fond, IPS eller på en bufferkonto. Noen har også boligverdier som kan frigjøres, for eksempel ved salg, nedskalering eller utleie.

Det viktigste er å ha en plan for hvordan du ønsker å bruke det du har. Skal pengene vare lenge, bør de fordeles på en måte som gir forutsigbarhet over tid. Noen velger å spare videre også etter at de har blitt pensjonister, mens andre ønsker å bruke litt mer i de første årene.

Oppsummering: Lag din egen pensjonsplan

Pensjonisttilværelsen kan gi mer tid til reiser, hobbyer og familie. Samtidig er det en fase der økonomien ofte endrer seg.

Ved å:

• Skaffe deg oversikt over hva du får i pensjon
• Vurdere når det er riktig å starte uttak
• Forstå hvordan skatt og regulering påvirker utbetalingene
• Bruke oppspart kapital på en gjennomtenkt måte
• Rydde i lån og faste kostnader står du bedre rustet til å møte denne fasen av livet.