Handelskrigen og dens globale virkninger

2025 står så langt frem som året hvor det ble klart at Trump faktisk mente det han sa: Han kommer til å innføre toll på andre land. Og dersom de svarer, kommer han til å øke tollen enda mer. Vi har tatt oss en prat med Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi på NTNU, for å høre hvordan dette påvirker verdensøkonomien og ikke minst Norge.

Skrevet: 09.04.2025.

 

Virkninger for verdensøkonomien

Handel mellom land er bra for alle. Det bidrar til at produksjon kan foregå der hvor den er mest effektiv. Norge kan f.eks. bytte laks i ris. Vi er svært gode til å produsere laks, og vi er svært dårlige på å produsere ris. Når land spesialiserer seg i å produsere det de er gode til, øker samlet verdiskaping i verden. Handel betyr lønnsom spesialisering i produksjonen. Samtidig betyr handel at forbrukerne slipper å konsumere akkurat det samme som landene de selv bor i produserer.

 

Toll og aksjekurser

Toll legger hindre i veien for denne lønnsomme arbeidsdelingen. Det betyr at samlet verdiskaping i alle land går ned. Gitt en handelskrig, er det derfor ikke overraskende at aksjekursene stuper. Det er rasjonelt – når verdiskapingen er truet, er bedriftene mindre verdt. Og usikkerheten om handelskrigen eskalerer videre, eller om det heller kan skapes en samarbeidsløsning, gir store fluktuasjoner i aksjekurser.

 

Inflasjon og renter

Toll øker prisene i alle land. Av den grunn var synet i markedet før Trump tiltrådte at sentralbankene ville sette opp rentene for å bekjempe inflasjonen. Etter at politikken til den nye amerikanske administrasjonen ble iverksatt, er synet motsatt: Politikken kan være så skadelig for verdiskaping at den fører hele verdensøkonomien inn i nedgangstider. Da faller etterspørselen overalt. Arbeidsledigheten øker. Og sentralbankene må da sette rentene ned – ikke opp. Forventingene til rentene fremover har derfor falt – også i Norge.

 

Norges utfordringer

Som andre land rammes Norge av usikkerhet og fremtidspessimisme. Det fører til at bedrifter utsetter sine investeringsplaner, og at forbrukerne blir mer forsiktige. Frykt for nedgangstider kan raskt bli en selvoppfyllende profeti – bedrifter og forbrukere blir tilbakeholdne fordi fremtiden er usikker – og den fallende etterspørselen skaper nedgangstiden alle frykter.

 

Norge blir mer påvirket enn andre land av internasjonal uro, og det er to hovedgrunner til det. For det første er vi en svært åpen økonomi. Mye av det vi produserer selges til utlandet. Da blir vi hardt rammet når etterspørselen i verdensøkonomien går ned. For det andre selger vi mange varer hvor prisen går ned mye når etterspørselen globalt faller. For eksempel har oljeprisen falt med hele 14% i løpet av bare en uke med handelskrig. Det rammer de inntektene Norge får ved å selge varer til andre.

 

Norske kroner vil typisk også svekke seg mot de store valutaene. Ved usikkerhet flykter investorer ut av små valutaer, og inn i store. Den siste uken har for eksempel Dollaren og Euroen styrket seg 4-5% mot den norske kronen. Valutaene har også styrket seg mot den svenske kronen – men med mindre enn halvparten sammenliknet med den norske kronen. Både Norge og Sverige er små åpne økonomier – men Norge får en tilleggssvekkelse av valutaen fordi oljeprisen faller.

 

Men selv om Norge blir sterkere påvirket enn mange andre, står vi også godt rustet til å føre en politikk som begrenser skadene. Vi har gode statsfinanser som gjør at vi kan bekjempe nedgangstider. Og vi har en sentralbank som kan sette rentene ned dersom økonomien skulle vise seg å gå i bratt utforbakke.

Fremtidens usikkerhet

Utviklingen i internasjonal økonomi fremover er preget av stor usikkerhet. Og usikkerheten har først og fremst politisk opphav. Dersom de store landene sammen innser at utviklingen vi nå ser skader alle, kan de bli enige om å samarbeide for løsninger som er kollektivt rasjonelle. Da vil stormen vi nå ser fort blåse over. Men dersom den politiske uenigheten vedvarer, og endog eskalerer, stårvi i fare for at den globale økonomiske utviklingen bremser i lang tid.

 

Når veien fremover er usikker, er det viktig å ikke få panikk. De enkelte bedrifter og forbrukere har lite annet å gjøre enn å lytte til det kjedelige rådet om å skalke lukene, sitte stille, og vente på at stormen blåser over.